Affektive strategier tar utgangspunkt i barnas/elevenes følelser og holdninger, deres modenhet og sosiale kompetanse. Tiltak som baserer seg på affektive strategier tar derfor ofte utgangspunkt i trening av mellommenneskelige ferdigheter, kombinert med informasjon om risiko. Tilnærmingen tar utgangspunkt i at ungdom bruker rusmidler på grunn av lavt selvbilde, manglende evne til å ta avgjørelser og manglende evne til problemløsning.
Affektive strategier kan grovt sorteres i to underkategorier:
- trening i sosiale ferdigheter/problemløsning
- tiltak for å skape følelsesengasjement
Ved å trene på sosiale ferdigheter/problemløsning, ønsker man å fremme sosiale ferdigheter og mestringsstrategier. Tanken er at "tørrtrening" skal føre til "riktige" handlinger når reelle valgsituasjoner oppstår. Et av de mest anerkjente tiltakene innen denne genren er Botvins "Life skills training".
Tiltak som søker å skape følelsesengasjement kan for eksempel være "triggerfilmer", teater, situasjonsspill, bruk av tidligere rusmiddelavhengige etc. Målet er at følelsesengasjementet skal skape atferdsendring.
Samlet sett har den affektive strategien vært kritisert for å være for individorientert og for lite bevisst på sosial og kulturell påvirkning.