There is a license error on this site:
License has expired
The Web site remains functional, but this message will be displayed until the license error has been corrected.

To correct this error:If you do not have a license file, please request one from EPiServer License Center.
forebygging.no
Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: ab77h6
(Skriv inn koden over.)

 

Norge har som første land i verden innført faste grenser for andre rusmidler enn alkohol, når det gjelder bilkjøring

Forfatter: Vigdis Vindenes, avd. direktør ved Avd. for rusmiddelforskning og metodeutvikling ved Nasjonalt folkehelseinstitutt, Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning. Spesialist i klinisk farmakologi, PhD 

Fra 1. februar 2012 har vi i Norge hatt faste grenser for andre rusmidler enn alkohol når det gjelder bilkjøring som første land i verden. Dette er et av flere viktige tiltak for å redusere ruspåvirket kjøring, og dermed redusere antall trafikkskadde og drepte. Hva har denne historiske endringen i den norske Vegtrafikkloven medført, og hvilke konsekvenser vil dette få?

 

Ruspåvirket bilkjøring
Bruk av rusmidler medfører økt risiko for trafikkulykker, og dermed økt risiko for å skade seg selv og andre. Dette innebærer et samfunnsansvar, og er regulert i den norske Vegtrafikkloven. Over en 10-års periode, fra 2001 til 2010, har 1077 nordmenn omkommet i trafikkulykker i Norge. Det ble kun utført obduksjon og tatt blodprøve fra 63 % av sakene. I 42 % av de obduserte sakene ble det påvist alkohol, narkotika eller rusgivende legemidler. Ser man på ene-ulykkene som skjedde om nettene i helgene, ble det påvist rusmidler i 90 % av sakene (1).
 
Forebygging av trafikkulykker er en svært kompleks oppgave, fordi det er mange forhold som spiller inn, men fordi ruspåvirket kjøring medfører økt risiko for ulykker, er arbeidet med å redusere ruspåvirket kjøring i Norge svært viktig. 

Kjøring i ruspåvirket tilstand i Norge, er det noen forskjell på alkohol og andre stoffer?
I Norge har vi siden 1936 hatt en promillegrense som definerer når man er alkoholpåvirket, og dermed ikke har lov til å føre motorkjøretøy (regulert i Vegtrafikkloven). Denne grensen var tidligere på 0,5 promille, men ble i 2001 senket til 0,2 promille. Lavere «promille-grense» ble innført for å signalisere at inntak av alkohol og bilkjøring ikke hører sammen.

Sammen med andre tiltak, har dette ført til at de aller fleste nordmenn har en klar holdning til at når det skal nytes alkohol, blir bilen stående i garasjen. Dette er i kontrast til andre land, som for eksempel Belgia og Italia, hvor det å kjøre etter å ha drukket alkohol, er mer vanlig (2).

Kunnskap om hvor mange bilførere som kjører ruspåvirket i normaltrafikken har vi fra store veikantundersøkelser som er gjort både i Norge og en rekke andre land. I Norge har vi totalt undersøkt spyttprøver fra 20 000 bilførere, på ulike geografiske steder og ulike tidspunkt i løpet av uken og døgnet, for å få oversikt over omfanget av ruspåvirket kjøring (2, 3). Ut fra disse tallene er det beregnet at det daglig foregår ca 21.000 kjøreturer hvor førene kan være alkoholpåvirket, mens tallet for narkotika og rusgivende legemidler til sammen er 5 ganger høyere, det vil si 105.000 daglig kjøreturer. Risikoen for at disse ruspåvirkete sjåførene forårsaker ulykker hvor uskyldig tredjepart blir involvert er derfor i høyeste grad til stede, og vi har hatt en rekke slike tragiske eksempler også de senere årene.

Lovgivningen for alkohol angir når en fører regnes som påvirket og ikke har lov til å kjøre bil, men tilsvarende lovgivning har vi ikke hatt for andre rusmidler, til tross for at omfanget av slike saker er stort. Vi har tidligere hatt en lovgivning som kunne medføre betydelig mildere straff etter bruk av narkotiske stoffer, sammenliknet med alkohol. For å forstå hvorfor innføring av faste grenser er viktig lovendring for hele Norge, er det vesentlig å kjenne til hvordan situasjonen var før 1. februar 2012 (5).

Norsk lovgivning for narkotika og rusgivende legemidler før 1. februar 2012.
Før innføringen av faste grenser hadde Norge en lovgivning som ikke definerte hva som var ruspåvirkning i forhold til bilkjøring, etter inntak av for eksempel amfetamin, kokain eller cannabis. Selv om det ble påvist slike stoffer i høye konsentrasjoner i blodprøven, måtte det gjøres en sakkyndig vurdering i den enkelte sak for å angi sannsynligheten for at akkurat denne bilføreren var påvirket av akkurat de påviste rusmiddelkombinasjonene og konsentrasjonene. Erfarne rusmisbrukere med langvarig rusmisbruk kan utvikle toleranse for noen av rusmidlenes effekter, noe som ble lagt til grunn i vurderingene, og som kunne medføre en midlere straff enn hos mindre erfarne brukere. Dette er i skarp kontrast til lovgivningen for alkohol, hvor det ikke gis noen straffereduksjon for langvarig og høyt inntak, siden promillenivået i blod er det som er avgjørende for straffeutmålingen.

Hvorfor faste grenser?
Tidligere lovgivning medførte bruk av betydelige samfunnsressurser for å fastsette dom i slike saker. I tillegg resulterte lovgivningen i mange tilfeller til mildere dom sammenliknet med tilsvarende saker for alkohol, selv etter bruk av høye doser med narkotiske stoffer. Det var behov for en ny lovgivning. Det ble jobbet for dette i flere år, både fra politisk og faglig hold, med deltakere blant annet fra Samferdselsdepartementet, Justisdepartementet, UP, POD og Folkehelseinstituttet. Noe av utfordringen som hadde medført at dette arbeidet tok lang tid, var å fastsette grenseverdiene. Hvordan kunne dette gjøres slik at det ble likest mulig situasjonen for alkohol, og hvilke stoffer skulle dette gjelde for? Det tilbakevendende spørsmålet var om det fantes nok dokumentasjon for at dette kunne gjøres?

Eksempler på «grenser» fra andre land
I flere andre land, og også i et stort Europeisk samarbeidsprosjekt DRUID (Driving under the influence of Drugs and Medicinces) har det i flere år blitt diskutert hvordan man skal fastsette grenser for andre rusmidler enn alkohol. I Sverige er det for eksempel fastsatt nulltoleranse-grenser. Disse grensene definerer når det skal idømmes en bot, men det gis ikke mer alvorlige straffer ved høyere konsentrasjoner. I Danmark er det fastsatt «Bagatælgrenser» for et stort antall stoffer, som også angir når man ikke har lov til å kjøre bil og medfører bot. Men heller ikke her gis det strengere straff ved høyere konsentrasjoner.

I Norge ønsket man et system som liknet lovgivningen for alkohol. Det vil si at siden risiko for å forårsake en ulykke er økende med høyere promillenivå, blir også straffen strengere med høyere promille i blodet. For å få en tilsvarende lovgivning for andre rusgivende stoffer enn alkohol, fikk en faglig rådgivningsgruppe i Norge i oppdrag å foreslå grenser for ruspåvirkning som skulle tilsvare 0,2 promille, 0,5 promille og 1,2 promille. Da disse faste grensene ble innført 1. februar i 2012 i Norge, gjaldt dette for de 20 hyppigst forekomne rusgivende stoffer funnet i prøver fra bilførere pågrepet av politiet for ruspåvirket kjøring. Rapporten og listen over stoffene finner du her.

Muligheten for at rettssystemet kan ilegge straff direkte ut fra de påviste konsentrasjonene, medfører betydelig mindre ressursbruk i denne type saker, og det er bedre samsvar i lovgivningen for alkohol og andre rusgivende stoffer.

For 13 av de 20 stoffene er det fastsatt både 0,2 grense samt 0,5 og 1,2 grenser. Men for 7 av stoffene, er det kun fastsatt 0,2 grenser. Dette skyldes enten mangel på dokumentasjon som viser at høyere konsentrasjoner gir mer uttalt påvirkning, noe som er en forutsetning for å fastsette 0,5 og 1,2 grenser, eller at en slik sammenheng ikke finnes.

Bør Norge få flere faste grenser? 
Sammenliknet med Danmark, som har Bagatælgrenser for ca 250 stoffer, er det norske antallet med stoffer som har faste grenser lavt. Men de 20 stoffene som Norge har fått grenser for, ville fanget opp ca 75-80 % av alle slike saker i perioden 2008-2010, og det anses derfor ikke å være behov for et stort antall flere stoffer på listen. Det vil være kontinuerlig behov for å revidere listen, slik at nye stoffer også kan inkluderes.

Mangel på straffeutmålingsgrenser svarende til 0,5 og 1,2 promille for amfetamin og metamfetamin utgjør imidlertid en stor andel av sakene som det fortsatt må utarbeides sakkyndig uttalelse i. Det finnes så langt ikke medisinsk faglig grunnlag til å fastsette slike grenser for disse stoffene. Nye forskningsprosjekter med disse stoffene, i doser som vil forventes å være trafikkfarlige, kan være risikable og dermed uetiske. Det kan likevel være mulig å fastsette slike grenseverdier ut fra et politisk standpunkt. I Norge senket vi promille-grensen fra 0,5 til 0,2 promille uten at dette kunne begrunnes i faglig dokumentasjon, men for å signalisere et standpunkt. Dette kan vurderes gjennomført også for andre rusmidler.

Faste grenser gjelder ikke ved bruk av legemidler foreskrevet av lege
De faste konsentrasjonsgrensene gjelder ikke når en person får foreskrevet denne typen potensielle rusgivende legemidler av lege, og bruker disse i henhold til foreskrivning. Dersom en person som får foreskrevet slike medikamenter blir mistenkt for ruspåvirket kjøring, vil det gjøres en individuell vurdering av hvor påvirket personen er. Selv om en person får foreskrevet denne type legemidler, er det ikke dermed sagt at personen nødvendigvis vil være skikket til å kjøre bil etter inntak. Det vil være svært viktig å følge legens råd om hvor mye som kan brukes, når på døgnet, og om bilkjøring eventuelt ikke bør skje de første timene etter inntak.

Som for alkohol, er det ikke tatt hensyn til toleranse ved fastsettelse av faste konsentrasjonsgrenser. Ved jevnlig bruk, slik som legen har foreskrevet, vil det imidlertid utvikles toleranse for stoffenes effekter. Risiko for trafikkfarlig påvirkning er derfor mindre, og dette er bakgrunnen for at det tas derfor hensyn til toleranse hos pasienter som bruker slike stoffer jevnlig.

Veien videre – uten ruspåvirket kjøring?
Lav promillegrense og bilførernes holdninger til at bilkjøring og alkohol ikke hører sammen, har trolig vært viktige bidrag til at det i Norge er få bilister som kjører alkoholpåvirket. Faste grenser for 20 andre rusmidler enn alkohol, kan være et viktig bidrag i arbeidet med å redusere ruspåvirket kjøring ytterligere i Norge, og dermed bidra til at færre blir skadet eller drept i trafikken. Men det er fortsatt mye arbeid som gjenstår, fordi gruppen som kjører ruspåvirket i Norge, ikke representerer den vanlige mannen i gata, men en gruppe personer hvor andelen med rusmisbrukere med kriminelt rulleblad er høy (4). Dette gjør at andre tiltak etter hvert må vurderes, og tilpasses den aktuelle brukergruppen.

Det er viktig å fortsette arbeidet med å redusere ruspåvirket bilkjøring i Norge. Straffeutmålingsgrenser svarende til 0,5 og 1,2 promille for alle de 20 stoffene på listen over faste grenser kan være et viktig bidrag. Obligatorisk obduksjon av alle trafikkdrepte, slik at muligheten til å kartlegge årsakssammenhenger er tilstede, er et annet viktig tiltak. Norge har gått foran og er første land i verden med faste grenser for andre rusmidler enn alkohol. Med dette har vi tydelig signalisert at vi tar ruspåvirket kjøring på alvor, og ønsker å gjøre noe med dette.

 

Referanser
1. Gjerde H, Christophersen AS. Ruspåvirkning blant førere som omkom i trafikkulykker i 2001-2010. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2012.

2. Gjerde H, Christophersen AS, Normann PT, Assum T, Pettersen BS, Rognerud AJ, et al. Bruk av alkohol, narkotika og trafikkfarlege legemiddel blant bilførarar i normal trafikk: Norske og europeiske resultat frå DRUID-prosjektet. FHI-rapport 2011:6. Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt; 2011

3. Gjerde H, Normann PT, Pettersen BS, Assum T, Aldrin M, Johansen U, et al. TEST - for trafikksikkerheit og helse. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2008.

4. Utrykningspolitiet. Førere med høy risikovillighet. En analyse av anmeldte fartsovertredere og rusførere. Temahefte nr 3/2012. Stavern: Utrykningspolitiet; 2012

5. Vindenes V, Jordbru D, Knapskog AB, Kvan E, Mathisrud G, Slørdal L, Mørland J. Impairment based legislative limits for driving under the influence of non-alcohol drugs in Norway. Forensic Science International, Volume 219, Issues 1-3; 2012

År: 2013 Av: Vigdis Vindenes
2013@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer

Lorem ipsum dolor sit amet, meis maiestatis pri et. Duis dolor lobortis at eos, sapientem hendrerit mei ex. Id dicat scripta cum, pericula adolescens in vix.