There is a license error on this site:
License has expired
The Web site remains functional, but this message will be displayed until the license error has been corrected.

To correct this error:If you do not have a license file, please request one from EPiServer License Center.
forebygging.no
Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: dh110g
(Skriv inn koden over.)

 

Syntetiske cannabinoider – et nytt «skrekkdop» på narkotikamarkedet?

Fagfellevurdert artikkel

Av: Anne Line Bretteville-Jensen og Ola Røed Bilgrei, SIRUS 

 I løpet av det siste tiåret har det vært en nærmest eksplosiv økning av nye stoffer på det globale narkotikamarkedet.  Til nå har europeiske myndigheter registrert nær 240 slike produkter og det utvikles stadig nye varianter (EMCDDA-Europol, 2012). Rundt en tredjedel av disse er såkalte syntetiske cannabinoider. I norsk tabloidpresse er syntetiske cannabinoider blant annet omtalt som et ”nytt skrekkdop ”, ”narkotikaens metanol ” og ”ekstrem-hasj ”.

Hva er syntetiske cannabinoider?
Syntetiske cannabinoider er stoffer laget for å etterligne effekten av organisk cannabis. De ble opprinnelig utviklet av legemiddelindustrien for å finne fram til medikamenter som kunne brukes til blant annet smertelindring, men fordi man ikke lyktes med å skille de ønskede effektene fra de rusgivende, ble bare et lite antall produkter satt i medisinsk produksjon (EMCDDA, 2012). Etter hvert fant imidlertid ulike syntetiske cannabinoider veien til det internasjonale narkotikamarkedet og til brukere som inntar dem for å oppnå rus.

Som rusmiddel fikk disse stoffene først internasjonal oppmerksomhet rundt 2004. Da ble ulike blandinger av tørkede planter og urter markedsført med at de ga visse (svake) rusopplevelser som lignet cannabisrus, men det ble hevdet at dette var stoffer som var naturlige og lovlige alternativer til cannabis. Et av de første merkenavnene som ble lansert var «Spice», dvs. «krydder» på norsk, og dette er senere brukt som en fellesbetegnelse på slike stoffblandinger.  

Det gikk imidlertid flere år før det ble avdekket at disse urte- eller krydderblandingene ikke ga ruseffekt som følge av de tørkede plantene eller urtene det etter sigende skulle inneholde, men som følge av at de var påsprayet væske iblandet syntetiske cannabinoider. Ruseffekten kom med andre ord ikke av «naturlige» urter, men av de påsprayede kjemiske stoffene. Etter denne avsløringen omsettes syntetiske cannabinoider nå både i urteblandinger og i ren pulverform.

Figur 1 Eksempler på syntetiske cannabinoider blandet med tørkede urter og som pulver

Etter at «Spice» ble lansert på markedet,  har det også kommet en rekke andre lignende produkter. De har blant annet fått navn som ”Sence”, ”Smoke”, ”ChillX”, ”Yukatan Fire”, ”Skunk”, ”Blaze”, ”Chillem”, ”K2”, ”Aroma” og ”Mary Jane”. I pulverform blir stoffene solgt under navn som JWH-018, JWH-122, JWH-073 og AM-2201, AM-634, AM-2233. Disse bokstavene svarer til forbokstavene til de medisinske forskerne som syntetiserte stoffene, slik at JWH og AM er initialene til John William Huffman og Alexander Makriyannis, amerikanske professorer i henholdsvis organisk kjemi og farmasi. Det finnes også produktnavn som ikke har en så klar henvisning til opphavet, slik som 5F-PB22, STS-135 og XLR11.

Hvordan virker syntetiske cannabinoider?
Inntak av organisk cannabis gir en rusopplevelse fordi virkestoffet THC påvirker de såkalte cannabisreseptorene i hjernen. Alle typer av kjemiske forbindelser som binder seg til slike reseptorer, kalles med en fellesbetegnelse for cannabinoider. Selv om de syntetiske variantenes kjemiske struktur er helt ulik organisk cannabis, binder også de seg til de samme reseptorene. Den subjektive rusvirkningen etter inntak av syntetiske cannabinoider kan derfor ha likheter med tradisjonell cannabis-rus. Enkelte beskriver rusen de får som sterk og behagelig.

Til tross for at de syntetiske variantene kan gi cannabislignende rusvirkninger, er det imidlertid mange brukere som også forteller om negative og uønskede effekter. Dette kan være effekter som hjerteklapp, paranoide tanker, nervøsitet/angst, kvalme/oppkast og svimmelhet. Hodepine, angst, søvnforstyrrelser, irritasjon, utålmodighet, konsentrasjonsvansker og depresjon er andre bivirkninger som nevnes. Den store variasjonen i rusopplevelse kan blant annet skyldes den store variasjonen i tilgjengelige produkter, samt variasjon i blandingsforhold og styrkegrad ved ulike syntetiske cannabinoider.

Juridisk status
Syntetiske cannabinoider er ulovlige i Norge. Fordi stoffenes kjemiske struktur bevisst avviker fra tradisjonelle narkotiske stoffer, ble de til å begynne med ikke omfattet av nasjonal straffelovgivning for narkotika. Dette ga opphav til navnet «legal highs». Her i landet var det lov om legemidler som kom til anvendelse overfor disse stoffene, og da med en strafferamme som var vesentlig lavere enn for stoffer definert som narkotika. Først ble 8 syntetiske stoffer tatt inn på den norske narkotikalista (kunngjort i Norsk Lovtidend, 5. jan. 2012), men det dukket stadig opp nye varianter som ikke ble omfattet av straffeloven. Den 14. februar 2013 ble derfor forskriften endret og utvidet, slik at hvert enkelt stoff ikke lenger må oppføres separat på narkotikalista. Nå kan stoffer med samme ruseffekt føres opp gruppevis, en såkalt generisk oppføring. En rekke grupper av syntetiske cannabinoider er dermed omfattet av narkotikalovgivningen på linje med mer kjente stoffer som amfetamin, kokain, ecstasy og lignende.

Produksjon og salg
Mange av ingrediensene som behøves for å lage syntetiske cannabinoider omsettes lovlig på verdensmarkedet. Kina er antatt hovedprodusent av slike ingredienser og syntetiserer i tillegg mange av stoffene. Søk på internett viser at det er et stort antall salgssider som har hjemmeadresse i Kina. India nevnes også i økende grad som produsentland (EMCDDA, 2012). Produsenter av ingrediensene er noen ganger, men ikke nødvendigvis alltid, de samme som produsentene av sluttproduktene. Selv om kjemikaliene ofte syntetiseres i Asia, pakkes og merkes («brandes») de Spice-lignende produktene også i Europa. Etterretning har avdekket produksjonsenheter både i Nederland og Belgia (EMCDDA-EUROPOL, 2012). Produsentene synes å være godt orientert om nasjonale lovgivninger og tilpasser sine produkter deretter. Deres svært raske respons og tilpasningsiver er et karaktertrekk ved dette markedet.

Kvaliteten på ingrediensene viser seg å variere og de består heller ikke alltid av de samme bestanddelene. Kvalitet og innhold varierer mellom ulike produsenter og for samme produsent over tid. Produsentlandene fører ikke alltid tilstrekkelig tilsyn med kjemikalieindustrien, og håndhevingen av eksisterende regler kan være begrenset. De kjemiske tilsetningsstoffene er noen ganger også holdt hemmelig, slik at både produsenter av sluttprodukter og detaljister kan være uvitende om det faktiske innholdet i sine råvarer. Med tanke på doseringsproblemer og helseeffekter hos brukerne av syntetiske cannabinoider er dette bekymringsfullt.

Produktene kommer vanligvis ikke med forbrukerinformasjon om dosering, hvordan stoffene skal brukes eller hvilke effekter som kan forventes. Tvert imot, for å omgå regelverk, merker distributørene ofte pakkene med «ikke ment for menneskelig konsum», og selger dem som enten «plantegjødsel» eller «luftforfriskere». Det blir hevdet at produktene verken er næringsmidler eller legemidler, noe som betyr at skadeforebyggende informasjon rundt dosering, inntaksmåter, risiko og kontraindikasjoner ikke lenger er påkrevet. Advarsler om at stoffet «ikke er ment for menneskelig konsum», står imidlertid i skarp kontrast til den sofistikerte emballasjen, og den finurlige markedsføringen og promoteringen av produktet som et alternativt rusmiddel. Til tross for at forbrukerveiledning som regel mangler, kan produktene likevel ha en innholdsfortegnelse. Den er imidlertid ofte bevisst misvisende. 

Syntetiske cannabinoider omsettes hovedsakelig fra internettbutikker basert i utlandet. Disse nettbutikkene selger gjerne mange grupper av nye psykoaktive stoffer. Nettbutikkene omsetter både til enkeltbrukere og til personer som kjøper for videresalg, dvs. også til mer eller mindre profesjonelle selgere og til brukere som omsetter innen sine vennenettverk. I regi av EMCDDA er det de siste årene gjort en opptelling av antall internettbutikker som tilbyr salg av syntetiske cannabinoider og andre nye psykoaktive stoffer. Opptellingen i januar 2012 viste at antall internettbutikker var nesten 700. Dette var mer enn en fordobling fra tilsvarende periode i 2011 og en tredobling i forhold til 2010 (EMCDDA, 2012).

Urteblandinger som er laget for røyking, selges ofte i metallfolieposer som inneholder noen få gram. I pulverform selges stoffene i ulike enheter, også i enkeltgram. Varer bestilt over internett sendes i brevform gjennom det ordinære postvesenet. Dermed møtes ikke selger og kjøper fysisk, noe som er et annet spesielt trekk ved dette markedet. I slike tilfeller kan man si at postvesenet har overtatt noe av rollen til lokale narkotikalangere. Ettersom det ikke lenger er nødvendig med fysiske relasjoner eller kjennskap til personer som selger stoff, kan også barrieren for å kjøpe stoff bli lavere. For enkelte kan det å måtte oppsøke et kriminelt miljø tidligere ha redusert bruken av illegale stoffer, mens handel over nettet fjerner en slik hindring. Med internetthandel har tilgjengeligheten til nye syntetiske stoffer blitt svært god, også i de deler av landet som ikke tradisjonelt har hatt et utbredt narkotikamarked.

Markedsføring
Produsentene av de nye psykoaktive stoffene bruker mange strategier for å markedsføre og selge produktene de tilbyr. Hvilke begreper de bruker om stoffene er ett eksempel. Syntetiske cannabinoider er til dels blitt markedsført ved hjelp av navn som henspiller på at stoffene er "lovlige", "trygge", og "naturlige". For eksempel brukes ord som "herbal highs" eller "legal highs" i omtalen på internett. Mange butikker villeder dermed forbrukerne ved feilaktig å markedsføre produktene som lovlige alternativer til illegale stoffer. Også produktnavnene er viktige, og mange navn indikerer noe om rusen og nytelsen man kan forvente ved bruken av stoffene. Enkelte navn kan tjene andre hensikter. Noen syntetiske cannabinoider som nylig ble beslaglagt for første gang i Europa, hadde samme navn som kjente popband. Dette trolig for å øke oppmerksomheten rundt stoffene og tiltrekke seg tilhengere av bandet (EMCDDA-EUROPOL, 2012).

I markedsføringssammenheng er internett og virtuelle sosiale nettverk viktige for å nå kjente og potensielle kunder. Aggressiv markedsføring rettet mot store grupper potensielle kjøpere, mange som kanskje ellers ikke ville blitt nådd, er gjort mulig med slike internettsteder. Søkemotorer er manipulert slik at visse søkerord gjør at nettbutikkene ofte kommer høyt opp i søkemotorens resultater, mens offisielle kilder og informasjon om ulemper og farer kommer lengre ned. Brukergenererte nettsamfunn er også viktige for å markedsføre og gjøre nye stoffer kjent.

Nettbutikkene som selger syntetiske cannabinoider har ofte fancy reklame og tar i bruk markedsføringsstrategier hentet fra den legale økonomien. De tilbyr blant annet individuelle prisavslag og kvantumsrabatter. Mange legger stor vekt på kundeservice og framhever at de leverer raskt og sikkert. Enkelte opererer med leveringsgaranti slik at hvis varene stoppes i tollen, vil tilbyderne sende varen på nytt, helt til den når mottakeren. De framhever også at de har døgnåpne butikker – man kan handle når som helst, og flere reklamerer med «diskret innpakning». Videre gjør noen leverandører bruk av trendsettere i sin markedsføring, dvs. unge mennesker som er svært synlige på viktige sosiale arenaer og som skårer høyt på sosial kapital. Det finnes også «reklamefilmer» på YouTube som viser «vanlige» mennesker som forsøker nye syntetiske stoffer.

Styrke og pris
I tråd med den store variasjonen i kvalitet og kjemisk sammensetning av ingrediensene i syntetiske cannabinoider, viser sluttproduktene også store variasjoner i innhold. Potensielle brukere har liten mulighet for å vurdere den faktiske styrken av tørkede urteblandinger eller pulver før inntak. Produkter eller merkevarer har ikke nødvendigvis samme styrkegrad eller innhold over tid. De ørsmå mengdene av syntetiske stoffer som tilsettes og vanskene med å lage homogene blandinger av tørkede urter og planter, øker sannsynligheten for at det er betydelige forskjeller i konsentrasjonen av syntetiske cannabinoider i Spice-lignende produkter (EMCDDA, 2011). 

Generelt sett er syntetiske cannabinoider svært potente, dvs. styrken på virkestoffet er høy og gir en sterk ruseffekt selv ved inntak av svært små mengder. De syntetiske variantene er vesentlig sterkere enn tilsvarende mengde med organisk cannabis. I pulverform kan inntak av 0,05 gram være nok til å gi en kraftig rus (Tuv et al., 2012). Dette medfører stor fare for overdosering, selv blant etablerte brukere. Overdosefaren øker også som følge av den store variasjonen i kvalitet og kjemiske tilsetningsstoffer.  

De syntetiske cannabinoidene er billige sammenlignet med organisk cannabis. Selv om priser som oppgis på forskjellige nettsteder ligger innenfor et bredt intervall, bekrefter undersøkelser det relativt lave prisnivået. Som følge av at mye av handelen skjer direkte mellom produsent og kjøper, eller bare via et internettbutikk-ledd, er antall fordyrende mellomledd betydelig redusert. Det er ikke behov for å betale eksportører, kurérer, importører og grossister. Med få mellomledd, lav risiko for å bli oppdaget av tollmyndighetene og lavt straffenivå i mange land, faller mye av grunnlaget for det høye prisnivået på tradisjonell narkotika bort. Syntetiske stoffer er i tillegg billige å produsere. Profittmulighetene for produsenter av slike stoffer er dermed store, og prisen til sluttbruker kan holdes svært lav.  

Omfang av bruk
Ettersom bruken av syntetiske cannabinoider er et forholdsvis nytt fenomen, finnes det ikke mange studier av hvor utbredt bruken er. En gjennomgang av den internasjonale forskningslitteraturen tyder på at bruken av syntetiske cannabinoider er større i USA enn i Europa, men at den også er relativt utbredt i enkelte europeiske land (Bretteville-Jensen et al., 2013). Som indikasjoner for bruken i Norge kan man ta utgangspunkt i politiets beslagstall, analyser av avløpsvann, prøver tatt av bilførere og spørreundersøkelser i den generelle befolkningen.

I Norge ble syntetisk cannabinoider første gang beslaglagt i desember 2009. Siden den gang har antallet beslag økt betraktelig. I 2011 ble det registrert 186 saker med til sammen 10,4 kg pulver av syntetiske cannabinoider, i 2012 ble det beslaglagt 5,9 kg (Kripos, 2013). Antall saker hadde økt til 262, dvs. en økning på drøyt 40 prosent fra året før. Mengdene som er beslaglagt kan virke relativt beskjedne, men beslaget i 2012 tilsvarte trolig mer enn 750 kilo organisk cannabis. Beslagene av de syntetiske cannabinoidene tilsvarer således trolig mellom 35 og 50 prosent av de beslaglagte mengdene av hasj og marihuana. I 2012 ble det beslaglagt syntetiske cannabinoider i alle landets fylker. Akershus har flest beslag, etterfulgt av Oslo, Hordaland, Rogaland, Nordland og Sør-Trøndelag. I 2012 var det stoffene AM-2201, JWH-018 og JWH-122 som oftest ble påvist i beslag.

En ny type datakilde som kan gi indikasjoner på bruken av ulike stoffer er analyser av avløpsvann. Avanserte analysemetoder klarer å avdekke hvorvidt ulike typer av stoffer har vært i bruk av befolkningen som sogner til det enkelte kloakkrenseanlegg ved å ta utgangspunkt i prøver av kloakkvannet. I en nylig publisert studie ble avløpsvannet i tre norske byer analysert (Oslo, Bergen og Hamar), og man undersøkte blant annet om de kunne finne spor av ulike typer syntetiske cannabinoider (JWH-073 samt to varianter av JWH-018) (Reid et al., 2013). Analysene av avløpsvannet viste at det var blitt brukt JWH-018 i alle de tre byene, mens spor etter bruk av JWH-073 ikke ble påvist verken i Oslo, Bergen eller Hamar. I Hamar fant man imidlertid også spor av JWH-122, men da i svært små doser.   

I Norge ble blodprøver fra et utvalg av bilførere som var mistenkte for ruspåvirket kjøring i perioden 2011-2012 analysert for 18 typer av syntetiske cannabinoider (Tuv, upublisert manus). Folkehelseinstituttet fant at av totalt ble 726 prøver, testet 2,2 % positivt for en eller flere av de syntetiske cannabinoidene. 

Verken beslagstall eller avløpsvannprøver kan si noe om det er mange eller få brukere av stoffene, de kan selvsagt heller ikke fortelle om brukernes kjønn, alder eller andre kjennetegn. SIRUS gjennomført i 2012 en undersøkelse blant et representativt utvalg, og for første gang i Norge inkluderte en slik undersøkelse også spørsmål om syntetiske cannabinoider. Av 706 personer i alderen 16-30 år som besvarte undersøkelsen, oppga 9 % (67 personer) at de hadde brukt ett eller flere cannabisprodukter siste 12 måneder. Blant cannabisbrukerne var det 3% (2 personer) som oppga at de hadde brukt syntetiske cannabinoider i løpet av året som var gått. Begge disse personene var menn, bosatt i Rogaland og begge hadde brukt andre illegale stoffer som ecstasy, LSD og kokain i tillegg til ulike typer av cannabis. Siden dette er små tall, skal en være svært forsiktig i tolkningen.

Andre grupper av nye psykoaktive stoffer som har kommet på markedet
Det har som nevnt blitt utviklet en rekke ulike kjemiske forbindelser som virker på cannabisreseptorene i hjernen, og nye kommer stadig til. Selv om syntetiske cannabinoider utgjør den største gruppen av nye stoffer, har det europeiske narkotikabyrået (EMCDDA) fulgt utviklingen tett, og figur 2 viser utviklingen i ulike grupper av nye stoffer. I tillegg til syntetiske cannabinoider er det grupper av syntetiske katinoner (for eksempel mefedron og MDPV) og fenetylaminer (inkluderer stoffer som 2-CB, 2-CI og PMMA) som utgjør de største gruppene av nye psykoaktive stoffer. Figuren viser hvor mange nye stoffer innenfor de ulike gruppene som er registrert av EMCDDA siden 2005.

Siden 2008 har antallet syntetiske cannabinoider rapportert til EMCDDA, økt for hvert år og til nå har mer enn 75 syntetiske cannabinoider blitt oppdaget i ulike europeiske land (EMCDDA, 2012).

Figur 2. Nye psykoaktive stoffer registrert av EMCDDA, 2005-2012.

Kilde EMCDDA (2013)

 

Referanser og forslag til videre lesing

Bilgrei, O.R, Bretteville-Jensen, A.L. (2013). Syntetiske cannabinoider. Nettbasert marked og en virtuell ruskultur. SIRUS-rapport nr. 2/2013. Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning.

Bretteville-Jensen, A.L., Tuv, S.S., Bilgrei, O.R., Fjeld, B. Bachs, L. (2013). Synthetic Cannabinoids and Cathinones: Prevalence and Markets. Forensic Science Review, 25(1), 8-26. 

Bretteville-Jensen, A.L. (red.) (2013).Hva vet vi om cannabis? Oslo: Universitetsforlaget.

EMCDDA-EUROPOL (2012). EU drug market report: A strategic analysis. Luxenbourg: Publiacation office of the European Union.

EMCDDA (2012). http://www.emcdda.europa.eu/publications/annual-report/2012

Reid, M., Derry, L., Thomas, K. (2013). Analysis of new classes of recreational drugs in sewage: Synthetic cannabinoids and amphetamine-like substances. Drug Testing and Analyses. DOI 10.1002/dta.1461

Tuv, S.S, Strand, M.C., Øiestad, E.L., Christophersen, A.S., Vindenes, V. (2012) Syntetiske cannabinoider – effekter og forekomst. Tidsskrift for Den norske legeforening 132, 2285-2288


 

År: 2013 Av: Anne Line Bretteville-Jensen og Ola Røed Bilgrei
2013@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer

Lorem ipsum dolor sit amet, meis maiestatis pri et. Duis dolor lobortis at eos, sapientem hendrerit mei ex. Id dicat scripta cum, pericula adolescens in vix.