There is a license error on this site:
License has expired
The Web site remains functional, but this message will be displayed until the license error has been corrected.

To correct this error:If you do not have a license file, please request one from EPiServer License Center.
forebygging.no
Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: p1rhyq
(Skriv inn koden over.)

 

Du er ikke helt integrert før du drikker! Alkoholkulturer i arbeidslivet sett med minoritetsansattes blikk

Av: Ida Kahlbom. Kriminolog ved Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk (AKAN).

Arbeidslivet er i dag flerkulturelt, og fremtidens arbeidsmiljøer vil i enda større grad være etnisk mangfoldige. Rekruttering av arbeidstakere med ulik kulturell bakgrunn anses av mange virksomheter som en viktig målsetning, både for å sikre at sårbare grupper får innpass i arbeidsmarkedet, men også fordi en mangfoldig arbeidsstokk og kulturell kompetanse er en viktig ressurs i seg selv.

Studier har vist at alkoholbruk er en viktig del av den norske majoritetskulturen i arbeidslivet, og et viktig redskap for sosialisering og posisjonering i arbeidslivets formelle og uformelle sammenhenger (Nesvåg 2005). Alkoholbrukens plass begrunnes ofte med at alkohol virker inkluderende, og fungerer som sosialt lim (Porsfeldt 2003). I møte med personer med annen kulturell bakgrunn og andre rusmiddelvaner enn majoritetskulturen, kan dette imidlertid åpne for noen dilemma. Et tema som vil utforskes her er alkoholbruk og betydningen av å oppfattes som en  integrert minoritetsansatt, samt minoritetsansattes fortellinger om tilpasningsstrategier knyttet til arbeidslivets sosiale sammenhenger med alkohol (Kahlbom 2012). (1)

Alkoholbruk i det etnisk mangfoldige arbeidslivet – hva betyr etnisk og kulturell bakgrunn?
«Jeg kjenner personer her på arbeidsplassen som normalt ikke drikker, men ved spesielle anledninger, om det er en tur eller fest med kolleger, så drikker de alkohol. Det er kanskje de gangene de drikker» (norskpakistansk mann, 52).

En relativt stor gruppe arbeidstakere med minoritetsbakgrunn møter arbeidslivets fest og feiring med mindre erfaring med alkoholbruk enn en gjennomsnittlig norsk referanseramme. Funn fra studien underbygger at alkoholbruk i tilknytning til arbeidslivet oppgis å være en sentral arena der voksne med muslimsk minoritetsbakgrunn drikker alkohol, eller eksponeres for andres alkoholbruk. Dette forklares med fravær av alkohol i de fleste andre sosiale situasjonene og relasjonene i informantenes liv. Avholdet fra alkohol (eller et restriktivt drikkemønster) ble forklart på ulike måter: med bakgrunn i kulturelle og religiøse forhold, med personlig valg og overbevisning, med at alkohol smaker vondt, men også med opplevelse av streng sosial kontroll i enkelte minoritetsmiljøer. Det ble også beskrevet at alkohol ble oppfattet som et rusmiddel med alvorlige konnotasjoner: « I mitt miljø er det å drikke alkohol ansett som like problematisk som jeg tror det å bruke narkotika oppfattes i de fleste norskemiljøer», som en kvinne med norskpakistansk bakgrunn beskriver det. I møtet med arbeidslivets festarenaer beskriver enkelte at alkoholbruken realiserer forskjeller mellom majoritetsbefolkning og minoritetsbefolkning, gjennom et gjensidig ‘kultursjokk’: minoritetsansatte blir sjokkert over sider ved festkulturen med pubrunder og lønningspils, mens de norske kollegene blir tilsvarende sjokkert over at ikke ‘alle’ deler disse interessene. I dette møtet beskrives ulike strategier og forskjellige behov for å forvalte og sjonglere verdier som det knytter seg både gevinster og tap til.

Integrering, lønningspils, relasjoner og alkoholkultur
«Nordmenn blir glad for at du tar en dram sammen med dem, og hvis du sier nei – så blir avstanden mye større. De setter pris på at du integrerer deg, liksom» (Norskpakistansk mann, 52).

Integreringsbegrepet har et uklart innhold, både i den politiske debatten og i andre sammenhenger. Det finnes ikke en enhetlig oppfatning eller definisjon av hva integrering skal omfatte, men en ting er klart, det  å være integrert defineres som et gode. En klassisk definisjon av integrering, betegner prosesser som omhandler relasjonen mellom majoritetsbefolkning og minoritetsbefolkning, der en integrert posisjon innebærer deltakelse i samfunnets felles institusjoner, kombinert med opprettholdelsen av gruppeidentitet og kulturelt særpreg (Eriksen 2007). Dersom en slik betydning legges til grunn, er alle informantene i studien å anse som fullt ut integrerte: alle er i arbeid, mange har et langt utdanningsløp bak seg, og flere har barn i barnehage eller skole.

Med dette som utgangspunkt, ble ikke integrering tenkt som et sentralt tema for studien. Når det likevel ble en sentral tematikk, skyldes det at integreringsbegrepet hyppig dukker opp i intervjuene, brukt av informantene selv . Bruken av integreringsbegrepet peker dessuten mot det minoritetsspesifikke, ettersom etniske nordmenn neppe ville forklart sin alkoholbruk med behovet for å oppfattes integrert.

Det betones imidlertid ulike dimensjoner ved integrering som prosess og begrep i intervjuene:

  • Integrering knyttet til  prosesser på ‘samfunnsnivå’.
  • Integrering / inkludering slik det forstås i en relasjonell arbeidsmiljøsammenheng (forstått som: ‘å være integrert i arbeidsmiljøet’.)
  • Alkoholbruk som integrerende rituale – eller alkoholbrukens ‘integrerende funksjon’ i ulike festsituasjoner.

Å være «integrert i arbeidsmiljøet» betoner nære relasjoner og peker mot en opplevelse av å bli inkludert av arbeidskollegaer i arbeidsfellesskapet. I intervjuene påpekes alkoholbruk i arbeidslivets festsammenhenger som en faktor av betydning, spesielt i arbeidsmiljøer med høy partyfaktor og der det er hovedvekt av unge ansatte. I slike sammenhenger oppgis avhold fra alkohol som en faktor som kan bidra til eksklusjon fra sosiale sammenhenger mellom kolleger. Dan Porsfeldt (2007) omtaler sosiale situasjoner mellom kolleger der alkohol naturlig inngår som bedriftens ‘tredje rom’, nettopp fordi det som foregår der kan ha betydning både for de som deltar – og for de som står utenfor. Alkoholbrukens integrerende funksjon bidrar til å skape nye bånd og til å styrke gamle. Ved å drikke sammen skapes tilhørighet og felles historier, alkoholbruken virker forbrødrende. Festen bidrar til å skape og opprettholde relasjoner mellom kolleger, ledere eller andre i sammenhenger der det bygges faglig og sosialt nettverk.

To unge, karrierebevisste arbeidstakere med minoritetsbakgrunn beskriver risikoen ved å ikke delta:
«Jeg har ikke det store nettverket som veldig mange andre, og det skyldes at jeg ikke er med på de sosiale tingene som blir arrangert. Mange andre har et klart større nettverk, og kjenner flere innenfor bransjen enn det jeg gjør. Og når det gjelder sånne arrangementer hvor arbeidsgivere presenterer seg, og man kan stille spørsmål og vise interesse og sånt, så assosierer jeg det veldig med fest… og fyll. (Norskpakistansk mann, 25).

«Jeg tenker litt på at jeg kanskje går glipp av et «norsk» karrierenettverk, og i min bransje så er det «norsk» nettverk som er av betydning. Alkohol bygger på en måte bånd» (norsksomalisk kvinne, 25).

Den integrerte minoritetsarbeidstakeren
 «Jeg drikker litt på lønningspilsen, fordi jeg tenker at det er lurt. Jeg tenker at det vil oppfattes negativt at jeg ikke drikker. Alle vil liksom ha den integrerte, kvinnelige minoritetsarbeidstakeren» (norskiransk kvinne 27).

I denne kvinnens uttrykksmåte beskrives et opplevd ansvar for å fremstå integrert av de norske omgivelsene. Å fremstå integrert kobles videre til en subjektiv forventning om at ‘alle’ foretrekker å  ansatte liberale minoritetsansatte som ikke utfordrer arbeidsmiljøet gjennom sin annerledeshet. Å drikke alkohol med kolleger, beskrives som en strategi som fremmer omgivelsenes tolkninger av en integrert ansatt med minoritetsbakgrunn.

En opplevd forventing om å fremstå integrert skinner også gjennom i dette sitatet:
«Før jeg går, pleier jeg å spørre meg selv: Bør jeg skåle med kundene slik at salget går i boks – framfor å drikke Farris og risikere å bli stående å diskutere hijabspørsmål? Folk spør om så mye rart når de skjønner at jeg er muslim, så da kan det være lurt å drikke litt. Da unngår jeg for mye fokus på min muslimske bakgrunn, noe som kan bli helt feil i forhold til jobben» (norskiransk mann 28).

Dette sitatet synliggjør flere ting. For det første at det finnes bransjer der det kan være forventet å drikke alkohol som et ledd i arbeidsutførelsen – her i forbindelse med kundepleie. For det andre viser det at denne arbeidstakeren gjør en vurdering i forhold til sine egne verdier, kundenes forventing om en felles skål, og videre en vurdering av hvor muslimsk det er hensiktsmessig å fremstå.  For å unngå å bli stående å diskutere hijabspørsmål faller valget på å drikke alkohol i denne situasjonen. Dette forklares ved en bevisst strategi om å tone ned sin muslimske bakgrunn for å unngå (politisk) sensitiv tematikk. 

Slike strategier deles av flere av mennene i intervjuene. Dette kan knyttes til funn fra andre studier der unge, muslimske menn opplever at de vurderes plassert i underkategorier som henholdsvis liberale, moderate eller ekstremistiske av omgivelsene (Ezzati 2011). De unge mennene som har et utseende omgivelsene tolker i retning av at de er muslimer – opplever at de må forklare seg – ikke bare om egne meninger og synspunkter, men også på vegne av islam og andre muslimer, på vegne av hele kategorien muslim. Mennene beskrev også at omgivelsene kunne gjøre koblinger mellom muslimsk utseende og ikke til å stole på (Ezzati 2011). På dette underlaget kan sitatet over vise at innvandringspolitisk dagsorden, myter og forestillinger om muslimer på samfunnsnivå,  og dessuten forventinger om at man skal fremstå liberal og integrert spiller en rolle for om man velger  å drikke eller ikke drikke. At informanten bruker kundeskålen som virkemiddel for å tone ned den ‘muslimske’ siden ved seg selv, peker mot vinglasset som symbolsk integreringsmarkør i en fleretnisk sammenheng, der majoritetskulturens definisjonsmakt virker på overlappende nivåer:

  • Majoritetskulturen definerer skikk og bruk i situasjonen. Festforventingene i situasjonen er forankret i majoritetens tradisjoner og kultur  (– til julebord drikker vi øl og akevitt, vi skåler med kundene og drikker øl på lønningspilsen) Praksisen sitter i veggene.
  • Det tillegges positiv betydning fra de norske omgivelsene å fremstå integrert og liberal. Informantene beskriver at de ønsker å leve opp til denne forventningen. For noen innebærer det å velge på tvers av egne verdier.
  • Negative myter om muslimer (og avholdsfolk) påvirker, fordi det er en lite ønskelig stereotyp posisjon å tilskrives i en arbeidslivssammenheng. Det er spesielt lite ønskelig å fremstå som en ‘ekstrem’ muslim.
  • Arbeidslivet er en arena for sosialisering, med til dels sterk rolleforventning fra kolleger og ledere. En sterk rolleforventning kan spille inn i situasjoner der det for eksempel forventes  å ‘skåle med kundene’

Å drikke for å holde kolleger med selskap
« He he, ja da,  Av og til …når du sitter med kolleger kan du tillate deg å ta en øl… Men jeg gjør det kun for å ha det moro med andre, og jeg syns ikke at alkohol smaker så godt (norsksomalisk mann 35).

Å drikke for å holde andre med selskap er et tema som dukker opp i intervjuene. Dette innebærer å drikke så lite som mulig, men samtidig på en måte som ikke bryter med festforventningene til kollegene. På denne måten forklares  alkoholdrikkingen  av hensyn til omgivelsene, ikke fordi man nødvendigvis selv har lyst på eller liker alkoholdrikker, eller fordi man legger opp til å drikke – drikke. Å drikke- drikke forklares som å drikke mye, eller drikke for drikkingens skyld :

«Det står at man ikke skal drikke i Koranen, men jeg tilpasser meg litt, jeg tar en dram med gode kolleger, jeg gjør det. For å holde dem med selskap, ikke for å drikke – drikke» (norskpakistansk mann, 52).

Gjennom å betone drikkingen som noe som gjøres for andres skyld,  en sjelden gang, skaper også informantene en distanse til egen alkoholbruk – og informantene beholder en forståelse av seg selv som personer som ikke egentlig drikker. En informant sier det slik ”Jeg drikker ikke egentlig alkohol, jeg er jo muslim, men en gang i blant kan jeg drikke litt” (norskpakistansk mann 28).

Likende eksempler finner vi innen forskning på ungdom, etnisitet og rusmiddelvaner. En relativt stor gruppe muslimske bindestreksnordmenn lever etter regelen om at ‘det beste er å ikke drikke, eller å drikke så lite som mulig’ som Jon Håkon Schultz konkluderer i sin studie Ungdom og rusmidler (Schultz 2007). Ungdommene, og de unge voksne i Schultz’ studie tilpasset seg ‘norsk’ alkoholbruk gjennom strategier der de forvaltet både sin opprinnelseskultur og norsk alkoholkultur. En tilpasningsstrategi Schultz fant i studien, var at ungdommene forsøkte å drikke nok alkohol til at de opplevde å få innpass i et norsk sosialiseringsmønster med alkohol, men samtidig på et så lavfrekvent nivå som samvittigheten tillot.

Press eller tilpasning i arbeidslivets festsituasjoner?
Erfaringene fra studien spenner fra opplevelser av alkoholbruk og arbeidslivets festsammenhenger som positive innslag, til opplevelser av sosial eksklusjon og press om å fremstå integrert. Drikkepress er imidlertid et vanskelig begrep å avgrense, fordi det både favner subtile og konkrete erfaringer. Noen av informantene beskriver riktignok at de har vært utsatt for konkret, utilslørt drikkepress, men hovedinntrykket er at når press-situasjoner beskrives, så handler det i større grad om ubehaget ved å bryte med arbeidslivets sosialiseringsmønster med alkohol. Dette representerer et potensielt, taktløst brudd med andres festforventninger. Det er også en utbredt erfaring at man ved å drikke alkohol, risikerer å støte ‘etniske omgivelser’, og gjennom dette bli utsatt for baksnakking og sladder i enkelte minoritetsmiljøer. I sum beskriver enkelte at dette kan oppleves som et utfordrende krysspress, der det blir galt uansett hva man gjør.

Et vesentlig spørsmål er hvorfor så pass mange beskriver at de velger å  drikke i arbeidslivets gråsoner, og ikke på andre arenaer? Forklaringene spenner vidt – fra at det kun er arbeidslivet som tilbyr en friarena for fest, til  opplevelser av et forventningspress om å fremstå liberal, eller til bekymringer rettet mot å gå glipp av faglig nettverk  dersom man ikke deltar. Dette kan skape et indirekte drikkepress for å få tilgang på ‘norsk’ nettverk i sosiale og faglige sammenhenger.  Alle disse elementene (og sikkert flere til) representerer i sum ulike årsaker som gir grunn til å drikke alkohol med jobben, selv om det kan være på kollisjonskurs med sinn og samvittighet for enkelte. Jeg lar denne informanten avslutte, og oppsummere tematikken med egne ord:

«Du blir nok satt mer pris på hvis du drikker alkohol, også på denne arbeidsplassen. For de setter pris på at du integrerer deg på en måte. Så selv om den muslimske personen som drikker får dårlig samvittighet etterpå fordi du har dine religiøse påbud, du bryter jo med det religiøse konseptet ditt, liksom. Men til gjengjeld får du bedre kontakt med nordmenn, også slipper du å bli oppfattet som ekstrem, liksom, fordi du sier nei til alkohol» (Norskpakistansk mann, 45).

(1) Denne teksten er basert på funn fra AKAN- studien  «De setter pris på at du integrerer deg, liksom – Dialoger om sosial inkludering og alkoholbruk i det etnisk mangfoldige arbeidslivet» (Kahlbom 2012). Studien er finansert av Helsedirektoratet, og bygger på dybdeintervjuer av ansatte med minoritetsbakgrunn,  ansatt i ulike bransjer.  Alle informantene i studien drikker mindre og sjeldnere enn ‘gjennomsnittsnordmannen’ – og flere er totalt avholdende fra alkohol. For mer informasjon om utvalg, metode og teori, anbefales rapporten i sin helhet.

          
Litteratur:
Eriksen, T.H. og Sørheim (2007): Kulturforskjeller i praksis. Perspektiver på det flerkulturelle Norge. Oslo. Gyldendal Akademisk.

Ezzati, R. (2011): «Alle ser på oss som utlendinger uansett»: Selvbilder og andre bilder av unge menn med muslimsk bakgrunn etter 11. september 2001 .  I Eriksen, T.H. og Næss, i Kulturell kompleksitet i det nye Norge. Unipub. Oslo

Kahlbom, I. (2012): «De setter pris på at du integrerer deg, liksom. Dialoger om sosial inkludering og alkoholbruk i det etnisk mangfoldige arbeidslivet» AKAN publikasjon 1/ 2012. Oslo

Nesvåg, S. (2005): Alkoholkulturer i norsk arbeidsliv. Doktorgradsavhandling. Universitetet i Oslo

Porsfeldt, D. (2003): «Hänger du med på en bira?» Spiritus 6/ : 43 - 58

Porsfeldt, D. (2007): «After work – himmel eller helvete» Spiritus 9 / 15-28

Schultz, J.H. (2007): Ungdom og rus – innvandrerungdom møter norske rusvaner. Oslo. Universitetsforlaget

Vedøy, T. og Amundsen, A (2008): Rusmiddelbruk blant personer med innvandrerbakgrunn. Oversikter fra befolkningsundersøkelser. SIRUS rapport. Oslo

 

 

År: 2013 Av: Ida Kahlbom
2013@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer

Lorem ipsum dolor sit amet, meis maiestatis pri et. Duis dolor lobortis at eos, sapientem hendrerit mei ex. Id dicat scripta cum, pericula adolescens in vix.